Akwaaba

Heisann godtfolk! Da er jeg endelig i gang med bloggskrivingen, og etter ti dager i Ghana skal jeg love dere at jeg har massevis å fortelle. Jeg kunne ha langet ut med "Tinaruten minutt for minutt", men for vår alles del velger jeg å ta en kortere (og da mer leservennlig) versjon:


Etter totalt tre flyreiser, unødvendig mange passkontroller og ørten timer i diverse køer kom vi oss endelig trygt frem på campus den 3.august. Jeg og de andre elleve jentene fra UiB bor på International Students Hostel 2. Fasilitetene er noe primitive (for å bruke et slikt uttrykk..), men selv er jeg fornøyd med tilværelsen. Vi bor alle på dobbeltrom, og jeg har fått en skikkelig kul roomie fra USA som heter Tierra! Universitetsområdet er enormt, og med min ikke fullt så pålitelige retningssans vil det nok ta litt tid før jeg kan si at jeg føler meg orientert. Forløpig overlater jeg ansvaret om å finne frem til alle andre.

 

Det skal visst være regntid i Ghana nå, men de tre regndråpene som har falt er ikke mye å sutre over. Temperaturen er super, og det er godt å vite at jeg for en gangs skyld skal få en varm og solfylt høst! Hittil har dagene stort sett gått med til diverse orienteringsmøter og registreringer; fotball og volleyball med random ghanesere (det er umulig å drive med noe utendørs uten at noen kommer og inviterer seg selv med, men det er jo stort sett bare hyggelig!); snoking på et marked med det originale navnet Oxford Street; soling på stranden; å shake våre stive norske kropper på et utested stappet av rytmeglade afrikanere; og – ikke minst – overraskelsesfest på bursdagen min! Fremkomstmiddel er enten føtter, taxi eller de fantastiske tro-tro'ene, altså varebiler som fullstappes med mennesker og kjører deg så og si hvor som helst for en 1'er. ...Og ja, jeg må jo så klart nevne den evige jakten etter grove knekkebrød. Maten her består stort sett av kylling og ris, hvilket ikke alltid er så lett å forholde seg til når enkelte spisesteder (blant annet Chicken Inn) gjentatte ganger er tom for kylling (!). Ghaneserne er tydeligvis veldig glad i alt som er fritert, men til gjengjeld er det veldig mye godt av frukt og grønnsaker her. Så jeg har det stort sett veldig greit på matfronten, men det skal sies at et glass kald melk hadde vært ekstremt verdsatt akkurat nå!..

Så langt trives jeg ufattelig godt her i Ghana! Det er masse spennende å oppleve her, og jeg ser virkelig frem dette høstsemesteret (som offisielt begynner i morgen, men det er stor sannsynlighet for at mange av foreleserne tar seg noen ekstra ferieuker – uten å si fra til studentene!). Tankene går selvfølgelig til dere der hjemme også, og jeg har gjort et tappert forsøk på å gjøre rommet mitt hjemmekoselig ved å henge opp bilder av kjente og kjære. Og for all del, dersom noen av dere ønsker å hjelpe meg med å opprettholde min indre  kontakt med det kjære hjemland, så er det bare til å sende meg et lite stykke Norge (sjokolade altså) i posten. Og heller for mange enn for få, for her er det mange nordmenn som er sulten på melkesjokolade..