Paradis og skreddersydde kjoler

Etter snart fire uker i Ghana begynner det å gå opp for kropp og sjel at jeg faktisk bor her nå, og jeg merker at de daglige rutinene kommer snikende sakte men sikkert innpå. En vanlig dag består stort sett av en forelesning eller to; morgentrim på gym’en; fruktshopping på Night Market; å få med seg den nye sladderen fra gangene på ISH; samt den evige kampen for å få vasket klærne rene etter den afrikanske sanden som sørger for at alt man eier og har blir (og forblir) oransje. Forelesningsjaget som har herjet de siste ukene har lagt seg nå, da fristen for å melde seg opp i fag gikk ut på fredag. Endelig begynner også denne delen av hverdagen å falle på plass. De fem fagene jeg har valgt heter ”U.S. Policy Towards Africa”, ”Post-conflict Peace Building and Transitional Justice”, “Islam in West Africa”, “Regional Development” og “Globalization and Society”. Fagene ledes av festlige forelesere som liker å skyte inn med en liten historie i ny og ne, og selvironien ghaneserne har til sitt hjemland er å beundre. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er en veldig ivrig student her nede, men det er heller ikke så lett å gå fullt inn på studiefronten når så å si ingenting av pensumbøker og kompendier er å få fatt i enda.. Her har vi Afrika i et nøtteskall - ting tar tid.

 

I helgen dro jeg på min første utflukt ut av Accra sammen med noen av de andre norske pikene. Destinasjonen var Ada Foah – et paradis uten like med sandstrender, palmer og hengekøyer. Reisen foregikk med tro-tro, motorsykkeltaxi og en kort båttur, og på fredagskvelden kunne vi trøtte og slitne innta vår lille bungalow. Idyll! ..med unntak av sengen min som får medalje for å være den desidert verste og vondeste  sengen jeg noen gang har vært borti. Men ellers bra. Tiden i Ada Foah gikk med til blant annet avslapping på stranden; et desperat men vellykket forsøk på å kaste i meg all kokosmelken fra en gigantisk kokosnøtt; samt å vente på mat med rumlende mager i rundt to timer hver gang man bestilte noe fra restauranten (til og med når det gjaldt noe så enkelt som litt frukt og en kopp te!). Ett stk solbrent ansikt og rundt 200 knips med kameraet senere dro vi tilbake til Accra. Tro-tro-sjåføren presterte å kjøre på en fotgjenger, men bortsett fra denne actionfylte hendelsen var hjemreisen rask og problemfri.

Søndagen ble satt av til shopping på Makola Market som ligger en tro-tro-tur fra campus. Etter et par timer i handlegatene kunne vi reise blide og fornøyde hjem med poser fulle av nye sandaler, kjoler og flotte stoffer. Innimellom kommer ”fabric lady” på hostellet, og da kan man få laget det man måtte ønske av kjoler, skjørt, bukser osv. En skreddersydd kjole til rundt 50-lappen er i høyeste grad noe jeg skal unne meg, og jeg har en følelse av at kofferten min på hjemreisen kommer til å inneholde en ny afrikansk garderobe. Litt i alle fall. Ellers er jeg fortsatt malariafri (så vidt jeg vet) og i kjempehumør. Savner selvfølgelig mine bleike venner i Nord, men enn så lenge får jeg ta til takke med ghaneserne og de andre utvekslingsstudentene. Og jo visst er det mange bra folk her! Sitter med en følelse av at jeg har havnet på en internasjonal folkehøyskole, så situasjonen så langt kunne faktisk ikke ha vært bedre.

Ferie med et hint av skole..

Mens forrige uke stort sett ble brukt til å ha det gøy er denne uken preget av semesterstarten som offisielt begynte på mandag. Vel, i teorien i alle fall.. Av de seks forelesningene jeg hittil har vært på opplevde jeg to ganger at foreleseren ikke dukket opp i det hele tatt, og én gang at foreleseren kom hele 30min for seint. Og selvfølgelig; første gang jeg opplevde at professoren kom tidsnok presterte jeg selv å komme for seint.. På dagens første forelesning kom både professor og elever til riktig tid, og faget (The Military and Politics in Ghana) var kjempe interessant. Foreleseren virket veldig god og var tydeligvis ufattelig morsom, for alle de ghanesiske studentene lo så det knaket gjennom hele forelesningen. Uheldigvis var det ingen av utvekslingsstudentene som skrattet med, rett og slett fordi foreleseren snakket ekstremt fort og med en veldig sterk afrikansk uttalelse som gjorde det nesten umulig å fatte et ord av hva han sa.. Om jeg skal tørre å melde meg opp i faget gjenstår å se. Siste fag jeg har sjekket ut til nå (U.S. Policy Towards Africa) var utrolig spennende og foreleseren snakket veldig forståelig. Jeg tenker at i løpet av neste uke vil det fagmessige begynne å falle på plass.

 

Vi var forberedt på dårlig oppmøte fra professorene (samt de ghanesiske studentene som kjenner til ”systemet”) den første uken, men det gjør ikke meg så mye at jeg må møte opp på forelesningene likevel da det er på tide at jeg blir kjent med universitetsområdet. Jeg klarte faktisk å finne veien til en forelesning helt alene, og det uten å gå feil en eneste gang! Det i seg selv var en stor prestasjon for meg. I tillegg er jeg fortsatt fastlåst i feriemodus, så tanken på å komme i gang med studiene er ikke det som frister mest med det første.

Dagene er veldig varierte, men felles for dem er at de alle er helt fantastiske! Det er i grunnen ganske mye å finne på her, både på campus og i Accra, og det kommer nok til å bli en del utflukter rundt omkring i løpet av semesteret. En av mine favorittaktiviteter er uten tvil å slappe av på den flotte Labadi Beach, og det er ikke utenkelig at jeg gjør stranden til et alternativt studiested (så herlig det er å kunne si det)! I følge ghaneserne må vi nyte den deilige temperaturen som er her nå, for etter hvert kommer det visstnok til å bli utålelig varmt.. Men om det betyr flere strandbesøk, så klager ikke jeg i alle fall!

Ellers har vi laget taco (!) i kjent norsk stil; hamstret inn grove knekkebrød; overlevd en kveld uten vanntilførsel (trolig bare den første av mange..); blitt skikkelig rutinert i å vaske klær for hånd; fått tilbud om å bli den kommende konen til en taxisjåfør; og sunget Gangsta’s Paradise for full halls med en annen taxisjåfør. Med mindre jeg har fått malaria (hvilket ikke er veldig usannsynlig siden jeg aldri får tak i myggnetting til sengen min, og myggoljen min snart er tom), eller blir bitt av en løshund og får rabies (som er det eneste jeg ikke er vaksinert mot), så kan jeg meddele at dagene i Ghana nytes til det ytterste. Det er godt dette bare er begynnelsen!

Akwaaba

Heisann godtfolk! Da er jeg endelig i gang med bloggskrivingen, og etter ti dager i Ghana skal jeg love dere at jeg har massevis å fortelle. Jeg kunne ha langet ut med "Tinaruten minutt for minutt", men for vår alles del velger jeg å ta en kortere (og da mer leservennlig) versjon:


Etter totalt tre flyreiser, unødvendig mange passkontroller og ørten timer i diverse køer kom vi oss endelig trygt frem på campus den 3.august. Jeg og de andre elleve jentene fra UiB bor på International Students Hostel 2. Fasilitetene er noe primitive (for å bruke et slikt uttrykk..), men selv er jeg fornøyd med tilværelsen. Vi bor alle på dobbeltrom, og jeg har fått en skikkelig kul roomie fra USA som heter Tierra! Universitetsområdet er enormt, og med min ikke fullt så pålitelige retningssans vil det nok ta litt tid før jeg kan si at jeg føler meg orientert. Forløpig overlater jeg ansvaret om å finne frem til alle andre.

 

Det skal visst være regntid i Ghana nå, men de tre regndråpene som har falt er ikke mye å sutre over. Temperaturen er super, og det er godt å vite at jeg for en gangs skyld skal få en varm og solfylt høst! Hittil har dagene stort sett gått med til diverse orienteringsmøter og registreringer; fotball og volleyball med random ghanesere (det er umulig å drive med noe utendørs uten at noen kommer og inviterer seg selv med, men det er jo stort sett bare hyggelig!); snoking på et marked med det originale navnet Oxford Street; soling på stranden; å shake våre stive norske kropper på et utested stappet av rytmeglade afrikanere; og – ikke minst – overraskelsesfest på bursdagen min! Fremkomstmiddel er enten føtter, taxi eller de fantastiske tro-tro'ene, altså varebiler som fullstappes med mennesker og kjører deg så og si hvor som helst for en 1'er. ...Og ja, jeg må jo så klart nevne den evige jakten etter grove knekkebrød. Maten her består stort sett av kylling og ris, hvilket ikke alltid er så lett å forholde seg til når enkelte spisesteder (blant annet Chicken Inn) gjentatte ganger er tom for kylling (!). Ghaneserne er tydeligvis veldig glad i alt som er fritert, men til gjengjeld er det veldig mye godt av frukt og grønnsaker her. Så jeg har det stort sett veldig greit på matfronten, men det skal sies at et glass kald melk hadde vært ekstremt verdsatt akkurat nå!..

Så langt trives jeg ufattelig godt her i Ghana! Det er masse spennende å oppleve her, og jeg ser virkelig frem dette høstsemesteret (som offisielt begynner i morgen, men det er stor sannsynlighet for at mange av foreleserne tar seg noen ekstra ferieuker – uten å si fra til studentene!). Tankene går selvfølgelig til dere der hjemme også, og jeg har gjort et tappert forsøk på å gjøre rommet mitt hjemmekoselig ved å henge opp bilder av kjente og kjære. Og for all del, dersom noen av dere ønsker å hjelpe meg med å opprettholde min indre  kontakt med det kjære hjemland, så er det bare til å sende meg et lite stykke Norge (sjokolade altså) i posten. Og heller for mange enn for få, for her er det mange nordmenn som er sulten på melkesjokolade..