"Små" barn, store gleder

Da er det vel på tide å dele med dere nye godbiter fra livet i Ghana! Hovedeventen siden sist er definitivt lørdagens fotballkamp mellom Ghana og Malawi. Som de Amerika-vennene vi har blitt (sånn halvparten av alle utvekslingsstudentene her er fra USA) fikk vi skyss til stadion med bussen deres, og etter en tur som gav sterke flashback til russetidens liv og røre, kunne vi blide og fornøyde sitte oss godt til rette på tribunen. Med en øl i hånden og solbrillene på nesen var humøret på topp, og det var utrolig artig å være på fotballkamp med et helt orkester av dundrende afrikanske trommer som medpublikum. Ikke noe å si på stemningen! 2-0-seieren gikk (selvfølgelig) til Ghana.

Etter en døsig busstur gikk turen bort til felleskjøkkenet der vin og øl samt en annen udefinerbar drikk ble fortært. Foreløpig har den norske kolonien vært litt daff på utelivsfronten, eller det vil si i forhold til amerikanerne som er ute hele tiden. Men vi slår oss litt løs vi også i ny og ne, og det er mange bra utesteder her. Hver onsdag er det blant annet Reggae Night på Labadi Beach (hvilket er like chill som det høres ut som), og vi har store planer om å sjekke ut den beryktede jazz-kvelden. Ellers finnes det man måtte ønske av barer og nattklubber. Jeg hadde ikke sagt nei takk til en tirsdagskveld på Kaos, men utelivet i Accra er en veldig god midlertidig erstatning.

Nå lurer dere sikkert fælt på hvorfor dette innlegget har fått en slik fengende tittel. Vel, det hele dreier seg om mat. Mat kan være nøkkelen til det gode liv, eller rett og slett gjøre livet til et reint helvete. I mitt tilfelle har det gått begge veier. For når man drar til langtvekkistan bør man være forsiktig med hva man putter i seg, men siden jeg skal være her såpass lenge gidder jeg ikke å være så nøye med dette. Dessuten lever jeg etter filosofien ”alt går i grisen”. Dessverre tåler ikke magen alt, og uten å gå i detalj på dette området kan jeg si at det har blitt et par magekniper den siste tiden. Sett bort i fra disse uheldighetene har jeg klart å komme meg helskinnet gjennom ukene uten å ha lidd noen større nød. Jeg har også faktisk hatt en liten ’åpenbaring’ på matfronten. Etter å ha tilbrakt de siste måltidene på hostellets felleskjøkken, og rullert mellom havregrøt, ris og dårlig hermetikk til middag (de litt slitne kjøkkenforholdene tillater ikke den store matlagingen), så fant vi ut at det var på tide med et ordentlig restaurantbesøk. Destinasjonen var Indian Heritage, og med mager skrikende etter en smule mer variert kost ventet vi spente og ivrige på det kommende måltidet. Og FOR et måltid – gjett om smaksløkene fikk kjørt seg! Ikke for å rakke ned på det ghanesiske kjøkken, men dette indiske måltidet er uten tvil det beste jeg har hatt i Ghana så langt. Og ikke nok med det, men betjeningen gav oss gratis skyss tilbake til hostellet! Etter fem uker i transportmidler som neppe ville bestått EU-godkjenningen kan jeg mildt sagt si at turen i denne bilen – utstyrt med både bilbelter, aircondition og plass (!) – var som å sveve på skyer. ..Det skal ikke nødvendigvis så mye til for å gjøre hverdagen litt bedre!

Jeg begynner å bli vant til at vannet forsvinner og strømmen blir borte, og jeg har faktisk ikke hatt en eneste varm dusj siden jeg forlot fedrelandet. I grunnen gjør dette meg veldig lite, man vender seg tross alt til det meste. Dessuten er det ganske varmt her, så jeg ønsker de kalde dusjene hjertelig velkommen. Det er dager der vi synes det er litt i varmeste laget, men dette er tydeligvis ’kjølig’ i forhold til det vi har i vente om et par måneder. Da skal visst varmen bli uutholdelig.. Men når man har bodd hele sitt liv i Norge, og i Bergen attpåtil, blir hver dag med sol og varme høyt verdsatt (håper jeg..).

Til tross for denne fantastiske 5 måneder lange sommeren må jeg innrømme at jeg gleder meg veldig til å komme hjem til jul, og jeg krysser fingrene (selv om jeg tviler på at det hjelper) for at en hvitkledd Bergen By skal møte meg i desember. Planene om å stelle i stand en julekveld her nede har vært klare allerede siden den første uken, og med mandariner, Fanta Strawberry (som smaker julebrus) og sjokolade sendt hjemmefra har vi litt av en kveld i vente. Jeg savner selvfølgelig alle dere der hjemme, og det skal bli utrolig koselig å se kjæreste, familie og venner igjen når den tid kommer!

(Beklager at dette ble et innlegg med mye skrift og lite bilder, men internettet her har vært eksepsjonelt tregt i det siste, og ett bilde var da dessverre alt jeg fikk til å laste opp. Jeg skal heller prøve å få lagt innpå flere når (eller hvis..) tilkoblingen blir bedre. Takk for at du likevel gadd å slepe deg gjennom maset mitt!)